Apologetisk Forum

VELSIGNET HELG MED JOHN WIMBER..?

Kristnerd - 21-12-2007 kl 02:12

Artikkelen er gjengitt med tilatelse fra forfatter. Sto i forrige uke trykt i avisen Dagen.

VELSIGNET HELG MED JOHN WIMBER..?
Av Roald Arnesen



Dagens og Magazinets helgeavis "Velsignet helg" hadde for en tid tilbake et nærmest ensidig ukritisk oppslag om John Wimber, grunnleggeren av Vineyard christian fellowship. Bevegelsen er kjent for sin metodetenkning rundt kirkevekst, helbredelse, lederskap, evangelisering osv. Basert på Wimbers egne bøker, lærekasetter og dokumentasjon fra www.deceimptioninthechurch.com, ønsker jeg her å stille noen spørsmålstegn omkring læren om den såkalte ”tredje bølge” . (Pinsebevegelsen regnes som den første bølge, og den karismatiske bevegelse den andre.) Wimbers kollega ved Fuller Theological Seminary, C. Peter Wagner, fant opp selve begrepet da han introduserte boken "The Third Wave of the Holy Spirit". Denne tredje bølge skulle føre med seg en enda kraftigere og herligere utgytelse av Den Hellige ånd enn de to første bølgene hadde erfart. I tillegg skulle den tredje bølgen gå på tvers av alle kirkesamfunn og konfesjoner, samt berøre kristne som ikke nødvendigvis ser på seg selv som pinsevenner eller karismatikere.

"Den tredje bølge" handler om kirkevekst ved hjelp av tegn og under, kalt kraftevangelisering. Wimber slår fast at evangelisering uten tegn og under er lite effektivt. Og at spesielt primitive mennesker trenger å se kraften demonstrert for å tro. (s 54 i boka hans "Power evangelism") I Wimbers forkynnelse er selve opplevelsen av Guds nærvær og kraft primær, mens læren er sekundær. (s 89) Der katolikkene setter opp tradisjonen mot Skriften, setter Wimber opp erfaringen. Det teologiske tyngdepunktet flyttes fra en objektiv åpenbaring av Guds Sannhet, til en subjektiv opplevelse av Guds nærvær. I følge Wimber er det avgjørende å endre forventningene til hvordan Gud virker, et såkalt paradigmeskifte - fra vestlig rasjonalisme til østlig eksperimentering - skal man kunne oppleve overnaturlige manifestasjoner.

Resultatet blir en større åpenhet for både mystikk og okkulte fenomener. Mystikk kan defineres som intim og følbar religiøsitet. Faren er at man ender opp med en psykologisk tro helt ulik den tro som skapes i oss ved forkynnelsen av Ordet. (Rom 10.17) For mange har dette blitt et slags opplevelses – tyranni, hvor man blir mer eller mindre avhengig av opplevelsene for å kunne tro.

Minner ikke all denne metodetenkning mer om psykologiske forretningskonsept enn bibelsk lære? Guds kraft ligger jo i følge Paulus i selve ordet om korset! Men for verden er dette uforstand. (1 Kor 1.17-31) og siden det ikke umiddelbart appellerer til folk, er det kanskje like greit å tone det ned? Moderne teknikker og prinsipper for kirkevekst er mer spennende, og klør nok mye mer i øret enn det gamle korsets budskap.

Med utsagnet om at "Gud er større enn hans hellige Ord" åpner Wimber døren for alle slags åndelige fenomener. I video serien "Healing", kasett nr 1, lærer han oss hva vi skal se etter: "Hot flushes and stiffness.., tingling sensations, trembling and shaking, falling down under the power of the Spirit, strong electrical currents, ripples on the skin, movement under the skin, radiance on the face, heavy breathing, moaning, groaning and falling into a trance". Med dette var grunnen beredt for det mystiske fenomenene i The Toronto Airport Vineyard Church. Det trengtes bare en karismatisk katalysator. Han kom fra Sør Africa og het Rodney Howard Browne.

Mange av manifestasjonene som etter dette har bredt om seg i menigheter over hele kloden, så som trance, risting, stivhet, dyrelyder etc, er det liten dekning for i Bibelen. Men vi finner derimot identiske manifestasjoner i India, Afrika, osv, hvor man aktivt og bevisst involverer seg i østens mystikk, naturreligioner, voodoo osv.

Ikke mindre tankevekkende er Wimbers økumeniske vidvinkel. Det ser ut til at han godtar nærmest all form for mystikk når han refererer til at helbredelse kan skje ved å legge hendene på katolske relikvier ("Healing seminar", kasett nr 1) og at mirakler og helbredelser har skjedd ved nylig tilstedeværelse av Jomfru Maria i Lourdes, i Frankrike. (Zondervan Books, s 180) De katolske Mystikerne Teresa av Avila og Ignatius av Loyola (jesuittordenens grunnlegger!) refereres også til som eksempler til etterfølgelse.

Dette burde være tankevekkende i forhold til Dagens nylig inngåtte samarbeid med Magazinet, som på sin side står godt plantet i Trosbevegelsen, og inntil i fjor høst var heleid av Livets Ord, Uppsala. Hver helg blir nå Dagens abonnenter overøst med trosbevegelses- vennlig stoff og reklame som er stikk i strid med evangelisk luthersk kristendom. Får vi snart en "velsignet helg" med hederlig omtale av Kenneth Hagin, Benny Hinn, eller Paven? Redaktør i Magazinet, Vebjørn Selbekk er jo en varm forsvarer av Trosbevegelsen, og omtaler Paven som den største kristenlederen i verden. Alt dette bidrar til mye åndelig forvirring.

Overalt hvor det hersker et liberalt eller svekket syn på Bibelen som Guds åpenbarte Ord; det være seg blant biskopene i den norske kirke, de romersk katolske katolikker eller innen trosbevegelsen, finner vi en nedtoning av Jesus som Krisus kommet i kjød. Rodney Howard Browne sier i sin "Håndbok om salvelsen" (utgitt på Livets Ord forlag) at "ingenting av det Jesus gjorde, gjorde han som Guds sønn, bare som en profet under Abrahams pakt", og føyer seg dermed inn i rekken av trosforkynnere som hevder at Jesus ikke var noe mer enn et menneske. Man fornekter at Jesus var sann Gud da han gikk omkring her nede. Og når vi leser at en av trosbevegelsens store stjerner Kenneth Copeland hevder at Jesus ble overvunnet av djevelen på korset, og måtte pines 3 dager i helvetet, er det bare å minne om følgende: For det naturlige menneske ser Jesu allmakt ut som avmakt! Bibelen forteller oss sannheten: Jesus avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset!! (Kol 2.15)

Selv om Wimber ikke kan settes i bås med verstingene innen trosbevegelsen, må vi likevel spørre om ikke han likner mer enn noen vil ha det til. Han anser f.eks djevelen som vårt store problem, i likhet med trosbevegelsen (Hagin, Copeland, Hinn osv). Jesu hensikt med å komme til jorden og dø var å bekjempe satan, sies det. Apostelen Peter gir klart uttrykk for at Antikristens ånd i endetiden skal sette alt inn på å hindre forkynnelsen av Jesu død som en soningsdød fordi det er vår egen synd og skyld som skiller oss fra Gud. (jfr 1. Joh kap. 2 og 4)

Og: Blant dere selv skal det stå frem falske lærere som skal lure inn vranglære som fører til fortapelse.. og mange kommer til å følge dem i deres utskeielser (2.Pet) Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag!

Og når det gjelder kirkevekst, kan vi stole på at Gud ordner dette slik han bare kan. Vi kan bare ”plante og vanne”. (1 Kor 3.6)

Kristkirken i Bergen og John Wimber

Gunnar - 30-12-2007 kl 18:07

Sett i lys av artikkelen ovenfor, så kan det jo være litt interesant å lese hva Kristkirken i Bergen mener om John Wimber. Det kommer ikke helt klart fram hvem "jeg" personen i artikkelen nedenfor er, men mest sansynlig så er dette skrevet av Reidar Paulsen:


"Han var med å forme oss til den menighet vi er i dag"

"En av de kristenlederne som har hatt stor betydning for meg og - via Bergen Frikirke og tiden der i slutten av 1980-årene og inn i nittiårene - for det som i dag er Kristkirken, er amerikaneren John Wimber."

Les hele artikkelen her: http://www.kristkirken.no/index.php?option=com_content&t...



* * * * * * *


[Redigert den 30-12-2007 av Gunnar]

channo - 30-12-2007 kl 20:57

Til Kristnerd.

Takk for at jeg fikk lese denne artikkelen.
Den er helt "i tråd" med hva jeg selv har "syslet" en del med.

Vi kristne har så lett for å ta alt for god fisk, for vi vil jo være vennlige, høflige osv, og vi VIL jo så gjerne se tegn og undere!

Det er neimen ikke lett å orientere seg, og gaven til å prøve ånder, er vel noe vi absolutt bør søke, og be om å få.

Men det vil allikevel ikke være så lett å bedømme, for vi har så lett for å henge oss på og tro at "Gud gjør noe nytt".

Og en annen ting, som også kan være vanskelig å takle, er at om en sier ifra, vil en møte motstand fra sine egne, og det vil alltid bli uro, for dette er en åndelig kamp.

Utifra egen erfaring, vet jeg at det er ikke lett når menighetssøsken forteller at jeg er fyllt av frykt, og ikke tør gå inn i "det Gud har for oss i dag", og at jeg blir sittende tilbake med en slags fattigdomskristendom.

Og når det i tillegg "forkynnes" at frykt er synd, så er det neimen ikke enkelt å forsøke å fortelle sannheten.

Kanskje er det slik, at når en har stått i en liten menighet i mange år, og medlemstallet synker, og aktiviteten avtar, så griper en etter det som klør i øret, det som virker fornyende og ungt.

Men en MÅ se etter fruktene, og de er, etter det jeg har sett, IKKE gode.

mvh channo.

Kristnerd - 30-12-2007 kl 21:10

Takk for det Channo.
Det er ikke lett dette med å "se etter fruktene". Mange synes nemlig å betrakte "frukt" som det samme som antall personer. Mange personer = god frukt, mens få personer = dårlig frukt.

Når det står at "mange skal komme til meg og si, gjorde vi ikke store teg og under i ditt navn", mens Jesus skal avise dem. (Fritt sitert), så sier det seg at hverken anntall berørte, eller "storheten" av miraklet er det som avgjør om frukten er god eller ikke.

Men... hva er egentlig kriteriet? Det har jeg lurt på enstund. Synes jeg vet endel om hva som er "ond frukt", men uten å klare å se helt hva som er "god frukt" og hvordan man dyrker fram den.

Fruktene.

channo - 30-12-2007 kl 21:41

Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Takk for det Channo.
Det er ikke lett dette med å "se etter fruktene". Mange synes nemlig å betrakte "frukt" som det samme som antall personer. Mange personer = god frukt, mens få personer = dårlig frukt.

Når det står at "mange skal komme til meg og si, gjorde vi ikke store teg og under i ditt navn", mens Jesus skal avise dem. (Fritt sitert), så sier det seg at hverken anntall berørte, eller "storheten" av miraklet er det som avgjør om frukten er god eller ikke.

Men... hva er egentlig kriteriet? Det har jeg lurt på enstund. Synes jeg vet endel om hva som er "ond frukt", men uten å klare å se helt hva som er "god frukt" og hvordan man dyrker fram den.


Ja, er enig i at det er "lett" å se de dårlige fruktene, I hvert fall for noen. For sannheten er at de dårlige fruktene har en tendens til å bli bortforklart med de underligste forklaringer.

F. eks. så har jeg observert flere frukter av "profetier" som har endt med skilsmisser, alkoholisme/stoffavhengighet, store nerveproblemer, okkultisme, forvirring, frafall, løgn, osv.

Altså GROVE ting, som absilutt ikke burde feies under teppet, men som burde blitt tatt virkelig tak i og identifisert som det det er, nemlig konsekvensene av at mennesker har latt seg forføre av satan. Både de som skulle hjelpe, og de som trengte hjelp.

Noe i Bibelen er veldig enkelt, og når det står at Gud hater skilsmisse, ja, så gjør Han det. Ikke fordi det ikke finnes tilgivelse å få, for Jesus tok på Seg ALL synd, men fordi vi ved skilsmisse "roter" med Guds forordning for oss.

De GODE fruktene, derimot, er det, som du sier venskeligere å få øye på. Men det enkleste er å rett og slett se etter FRED.

Satan kan etterligne mye av det Gud gjør, men han kan IKKE skape fred.

Så hvis mennesker en har bedt for, profetert over, hjulpet på en eller annen måte, ender opp med fred, ja, så er det av Gud.

Ofte kan det være lett at bønnesvar går oss hus forbi, for det skjedde ikke noe dramatisk, vi kunne ikke SE noe som manifisterte seg med "pauker og basuner". For det er det vi gjerne tenker, at om Gud svarer på bønn, og gjør noe iblant oss, så vil vi se det som noe spektakulært og "stort".

I stedet kan det være så enkelt som at noen får en ny jobb, noen flytter på seg, en får en ny hobby, ja, ganske enkelt at ting bare løser seg opp i "ingenting". Felles for alt dette, er at det bevirker fred for vedkommende.

Andre gode frukter, og som er lettere å kjenne igjen, er jo når mennesker blir satt fri fra forskjellige ting som holdt dem nede, eller rett og slett helbredelse, OG ikke minst frelse.

mvh channo.

Santabahadur - 2-2-2008 kl 03:14

Personlig har jeg bodd mange år i Nepal og kjenner både språk og kultur. Det er vel ingen som har slik indre "fred" som en buddistmunk. Kanskje er han på rett vei?

gal.5:22 Men Åndens frukt er kjerlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, sakmodighet, avholdenhet.

Gnagar - 2-2-2008 kl 03:43

Sitat:
Opprinnelig postet av Santabahadur
Personlig har jeg bodd mange år i Nepal og kjenner både språk og kultur. Det er vel ingen som har slik indre "fred" som en buddistmunk.

Ja størst fred har muligens den åndelig
døde – han blir nemlig ikke anfektet av
”djevelens lumske angrep” (Ef 6,11).



[Redigert den 2-2-2008 av Gnagar]

Praxis - 2-2-2008 kl 12:36

Sitat:

størst fred har muligens den åndelig døde – han blir nemlig ikke anfektet av ”djevelens lumske angrep”


Det slo meg også.
Hvem har slik indre fred som et lik?