Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Romerne 13 og urettsstaten
Et lite vers.. en delikatesse for diktaturet?
"For det er ikke øvrighet uten av Gud .."
Er nå det verset vel spandabelt til å overlevere oss
turtelduer til de mordlystne villdyr?
(Sal. 74)
Var kanskje nordmenns motstandskamp mot Hitler-staten
bibelsk feil og fordømmelig, siden den opptrådte som
Myndigheten i riket?
Når det gjelder Rom. 13 er en vel bra hjulpet bare ved
å lese noen vers videre, se landskapet i litt helhet.
Når kulter skal bevise kultiske tvilsomheter, er det de
løsrevne vers som hersker,
enda det er summen av Herrens ord som er sannhet
(Sal 119:160)
Enkelte løse vers blir elsket av spottere og bøller som
for øvrig har Gud, Bibel og trosfolk i vrangstrupen,
og da må det være noe mistenkelig et sted? Ord 26:7
Det naturlige menneske elsker da ikke noe av Guds Ånd,
1 Kor 2:14
Rom 13 er populær kandidat for Urettsstatens bruk:
som et vers å angripe troslivet gjennom.
Richard Wurmbrand,
en av de som har mye erfaring i å bli torturert av
kommunister for sin tro, fortalte om en avhørsleder
som så triumferende hadde sittet og slått opp Rom 13
og ville gni fangens nese godt inn med lydigheten mot
øvrigheten.. Før han skulle straffes for sin lydighet
mot Gud.
Apg. 4:19
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om
det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
Redan der får alt maktmisbruk sitt forbryterstempel.
Desto tyngre, under Rom 2:14-16 ;
"den gjerning loven krever, er skrevet i hedningenes
hjerter", om de så aldri hadde kjent loven.
Autoriteten er fra Gud, men det går den som troll i
solskinn idet den blir brukt forbrytersk.
Herskeren har ikke store spillerommet for fusk og tusk.
Eller svartmagiske eksperimenter for å drive igjennom
at svart egentlig er hvitt..
Der dukker Ord 21:27 opp sammen med 26:7
Å fuske / spotte seg til å utøve som myndighet under
Guds lov straffer seg kontant.
Og Guds lov er jo helt universelt til stede.
Å være 'dommer i Israel' er et ganske teologisk embete.
Lovens tavler hjelper det å ta sammen med
friske skudd av visdomslitteraturen.
De samme strenge grenser for makten, følger umiddelbart
i Rom 13:3-4 som rettfrem definerer rettsstaten.
Rettsstaten måtte ikke sitte på benken sin og vente på
at filosofene skulle finne den opp.
Om nå øvrigheten bestemmer at heretter straffer vi den
gode gjerning og belønner den onde,
da er den i full gang med harakiri, å oppløse seg selv.
Slike planer er jo ekstremt antikrist-lige.
Men ligger ikke den lukten og driver i luftrommet nå i
denne sene tid?
"fortapelsens sønn, han som står imot og opphøyer seg
over alt som kalles gud eller helligdom" ..
"han skal tale ord mot den Høyeste og undertrykke den
Høyestes hellige;
han skal tenke på å forandre hellige tider og lov".
Tør vi portrettere den gale herskers eksperimentlyst videre?
Diktaturet er hvor satan hersker mest direkte ;
herskeren er granngivelig opptatt av å torturere
Sannheten gjennom dens disipler, for å se om den kan
bringes til revers-omvendelse. Galskap er presis det..
spør Wurmbrand som har kjent dem, satans liturger.
Men rettsstaten 'springer like ut', just som kjærligheten
fra Gud. En elementær, helskapt størrelse ingen kan
agnostisere bort.
Kanskje derfor så lett å forveksle Rom 13 og 1 Kor 13 ?
. . .
Men det store dilemmaet for Staten må vel presis være at
'Agape', kjærligheten i 1 Kor 13, klarer den ikke å
syntetisere for oss.
Statens skumleste defekt, fatal i eskatologisk perspektiv:
'Kommunen' evner ikke å elske oss.
Enda så teologisk ladet glose som 'kommunion' er..
samkvem, samfunn .. hei der kom staten snusende igjen ...
vi burde vel være forsiktige med å bruke ordet 'samfunn'
om regimet som styrer oss.. Vet vi om det mener alvor?
Er vi bare som produksjonskveg for det? Lar vi hvilket
som helst filosofisteri og dødssyn beile til oss?
Vi hører til et annet rike, Kristus har et nytt hjemsted
til oss. I Gud Fars boligandelsselskap, som er virkelig
og ikke noen børsboble.
Så vet vi såpass om myndighet at myndighetene ikke skal
forvalse oss helt ettersom de finner for ondt?
.
|
|
|
Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
De samme strenge grenser for makten, følger umiddelbart
i Rom 13:3-4 som rettfrem definerer rettsstaten.
Rettsstaten måtte ikke sitte på benken sin og vente på
at filosofene skulle finne den opp. |
Takk for den. Det var ord det var mulig å forstå 
Hadde egentlig merket meg de samme versene selv også.
Saken er avklart.
-
(Ellers så tror jeg det må være noe feil med forumet for
tiden. Det virker i alle fall veldig tregt her hos meg  )
-
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
| Sitat: |
(Ellers så tror jeg det må være noe feil med forumet for
tiden. Det virker i alle fall veldig tregt her hos meg
|
noe på det mentale plan, ikke bare teleteknisk
yteevne? Det apatiske eller mikrodemoniske plan,
kan hende? Jeg har lurt på om det kan være en
slags mental / åndelig tåke som kan ha gitt sine
tidligste synlige utslag i Sodoma sheriff-distrikt
mens patriarkene knapt var konfirmerte.
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Maktpulveriseringsprinsippet
| Sitat: | fra Wikipedagogene
opplysningstidsfilosofen Charles Montesquieu som unnfanget
maktfordelingsprinsippet,
en samfunnsmodell som deler statsmakten i tre uavhengige
grener: den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Grenenes oppgaver skulle blant annet bestå i å føre kontroll
med hverandre
|
.. eller de kunne komme til å bare henvise til hverandre,
som begrunnelse for at det ikke er noe å gjøre med
uretten, da etatene ikke griper inn i hverandres
avgjørelser, eller 'som kjent ikke kommenterer enkeltsaker'.
Det er lite som tilsier at makt-etater spontant oppstår
delt i tre balanserte og rettferdige deler... selv etter at
filosofen har spekulert ut at dette ville være ønskelig -
og kanskje ymtet ønsket for kongen / despoten / noen med
tilknytning til en av de fire statsmakter, som likevel
neppe er makt-edderkoppen sjøl?
'maktfordelingsprinsippet' koker da inn til et fromt håp om
at de som sitter med makten, skal være rimelige -
og tale ut mot urett, uten å hemmes av 'brorskapsbånd' etc.
Skulle makten ha kon[figurert/spirert] seg så det er
problematisk å oppdage hvor den sitter, er hundre og to
fantomer og melanomer ute. Da hadde det kanskje vært enklere
tross alt å ha en konge kledd i praktklær, så en kunne vite
hvem som gjorde alt som skal være statens interesser.
Hvis staten følte det slik at den hadde tillitsvalgt delegert
makt fra folket, skulle den ikke da høre på dem iblant?
Alle nordmenn er overbevist om at skattene må øke hvert
bidige år, og at offentlig innblanding og overvåkning bare
er kjærlig ment? Ikke sant?
Men Wikipediet har overvurdert filosofens bidrag i aldeles
kultfanatisk toneart, til inntekt for å få fram at
rettferdighet i samfunnet først skal ha latt seg oppføre
etter at den ateistiske / bibelfrie tankearv har slått rot.
| Sitat: |
rettssikkerheten. Denne skal ikke bare beskytte borgeren,
men også sikre henne de rettigheter ....
Legalitetsprinsippet er med på å sikre borgeren
en stor grad av forutberegnelighet,
idet borgeren aldri behøver å være på vakt mot overgrep
|
hei sann ! !
|
|
|
Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Fra maktfordeling til fordeling av Guds nåde
”Gud står de stolte imot,
men de ydmyke gir han nåde.”
”Så sier han som er høyt opphøyet,
som troner evig og heter Den Hellige:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.”
-
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Og vi innledet tråden med å advare mot å bygge
program og dogmer på løsrevne vers.
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
