Svar til Abelard, slappfisk og k-mann.
Jeg skjønner at dere tolker skriften ut fra deres egne meninger, men det står ingen steder i skriften om at det er kirkens menighet som er Guds barn.
Ikke slik og forstå at jeg har noe imot kirkens tradisjon om å forkynne Guds ord, men i visse situasjoner feiltolker også kirken Skriften, for den er
ikke ment til egen tolkning!
Jeg forstår din forklaring til mental oppbyggelse i det kirkelige samfunn, men jeg mener at det er ingen grunn å slå seg for brystet og skryte av at
en er frelst og har fått tilgivelse, når en likevel senere en eller annen gang begår nye synder som må søkes om nåde for, eller hva?
For kjødet er skapt til synd, og synd er så mangt, selv ens syn på pengeverdi er synd.
Les gjerne Kol.3.kap. og se om dette som står der passer inn i vårt jordiske liv?
Tilgivelsen hører til i det nye liv, og for å være helt ærlig, det er vel ikke rapportert om noen oppstandelse
av de døde hittil?
Dersom dere er redde for å gå glipp av det virkelige evangelium, så kommer dette kanskje i betraktning:
De som har lidt i kjødet, er ferdige med synden, slik at de ikke lengre skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå
skal være i kjødet.
(Jesus kommet i kjødet som Menneskesønnen)
Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser - skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag og
skammelig avgudsdyrkelse.
Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde.
For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. (1.
Pet.4.1-6)
Hvordan kan dere få det til den greske betydelse av kirke (gr. eklesia) skulle bety at alle som går i kirker rundt omkring i verden skulle være dens
menighet/Guds barn?
Hva med dette da?;
Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - min samvittighet vitner mot meg i Den Hellige Ånd, og jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt
hjerte.
For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet. De er jo Israelitter. Dem
tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.!!!"
Dessforuten, les:
Menigheten - et hellig folk og et kongelig presteskap:
Og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt dem: Dere er ikke mitt folk! - der skal de bli kalt den levende Guds barn. (Rom.9.26)
Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. (Rom.9.8)
For skapningen venter og lengter etter Guds barn skal åpenbares. (Rom.8.19)
For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. (Luk.20.36)
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham.
(1.Joh.3.1)
Og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. (Åp.5.10)
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere
fra mørket til sitt underfulle lys. (1,Pet.2.9)
Hvis dere ikke forstår dette, vent ennå en liten stund til,
vent på at tallet på deres medtjenere og brødre blir fullt.
Åp.6.11.
For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hardt.
Ennå en liten stund, så kommer høstens tid for henne. (Jes.51.33) |