Apologetisk Forum

Vekkende historie: Reformasjon og tragedie

Praxis - 29-11-2004 kl 17:27

I bitter kulde en januardag i 1527,
førte en båt en mann til sin dødsdom på elven Limmat ved Zürich.

Under rettsforhøret hadde Felix Manz fritt erkjent at han hadde forkynt lære som var forbudt i Sveits :

"Vi samler dem som vil ta imot Kristus, lyde Ordet, og følge i Hans spor.
Vi forener dem i Dåpen,
mens vi lar de som blir tilbake, få være i den overbevisning de har."


Da øvrigheten la press på ham for å få en bredere redegjørelse for hans synspunkter
spesielt omkring dåpen, forklarte han :
"Der er mer i Dåpen, som jeg helst ikke går nærmere inn på her."

Og rettsskriverne gav plass til en forklarende kommentar i protokollen :

"De godtar ikke spedbarnsdåp.
Med dette vil de avskaffe den offentlige myndighetsorden."

Det kan virke som en merkverdig kommentar.
Men ikke mindre merkverdig står utbruddet fra Manz' anklager Uldrich Zwingli,
den feirede sveitsisk- protestantiske reformasjonshelten.
Idet han raste mot trosfolk av Manz' støpning:
"De snakker om full underdykkelse, la dem få det !"

Det skulle være poetisk domsslutning, mente myndighetene.
Rettelig 'baptisme' slik de forrettet den.
Felix Manz ble dømt til drukningsdøden.

Bundet og hjelpeløs, kastet over bord for å gå under.
Protestanter var i gang med å henrette protestanter
for den forbrytelse å lyde Guds Ord slik de forstod det.

Knapt ti år etter reformasjonens lovende begynnelse,
da det Nye Testamentes evangelium var gjenoppdaget.

Men å gjenopprette Kirken i sin Nytestamentlige skikkelse, kunne ikke la seg gjøre.


(oversatt etter D. Bridge og D.Phypers, UK)


"Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger
var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige."
(1 Joh brev 3:12)

Den skjulte gren av reformasjonen

Praxis - 3-12-2004 kl 16:06

Bare gjennom å forstå historien, kan vi kjenne vår
egen identitet og plass i tidsstrømmen.

Gunnar Westin, professor i kirkehistorie ved universitetet
i Uppsala gir et perspektiv på Felix Manz og hans tid -
her sakser vi litt fra Westins bok 'Frikirkenes historie':
Sitat:


I samtidig historieskrivning ble alle de såkalte sekter
summarisk behandlet som det 'sataniske kjetteri' som
inkvisisjonens domstoler hadde slått fast at de var.
Under slike forhold var det naturlig at krønikeforfatterne
måtte avferdige dem uten forsøk på dokumentarisk forståelse
eller objektiv bedømmelse. Forkastelsesdommene gjorde at
en ikke kunne sysle med materialet på en saklig måte.

Hvordan den fordomsfulle bedømmelsen av friforsamlingenes
bevegelse har fortsatt, til og med i nyere tid, fremgår av
protestantiske historieskriveres behandling av reformasjons-
tidens anabaptisme. Holdningen av hatsk fordømmelse som var
skapt fra begynnelsen av, fantes også før det lokale forfallet
( . . . )
For Luther var døperne og deres menigheter gale svermere som
øvrigheten måtte passe på. Han opphørte ikke å forveksle dem
med bondeopprørets fanatikere og Zwickau-profetenes leder
Münster skjønt denne ikke var anabaptist. Siden alle disse
var farlige for Staten, burde de henrettes - slik var også
Luthers mening. På samme måte anklaget Zwingli dem å være
opprørsmenn og fanatikere, som måtte bekjempes med vold av
Øvrigheten. Som vi skal se, var dette ikke tomme ord, men de
ble omsatt i praksis gjennom blodige forfølgelser.
Først i senere tid har forskningen for alvor trengt fram til
kildene og funnet et sant bilde av døperbevegelsen, denne
omfattende dannelse av friforsamlinger . . .

. . det er først etter at et fyldig materiale finnes
tilgjengelig, at forskningen sikrere vil kunne fastslå hva
døperne egentlig lærte og praktiserte i sine menigheter.


Westin skisserer bl.a. Zwinglis bakgrunn i Zürich, vi får
øye på at selv innen hva vi pleier kalle reformasjonen, så
krever myndighetene detaljert kontroll med den religiøse
utøvelse og utøverne. At tro skal kunne være unndratt fra
å være statens sak, godtas på ingen måte. Folk kan nemlig
bli så opprørske mot selve staten, hvis de får frihet til å
møtes omkring Guds Ord privat, uten betryggende kontroll og
detaljert regulering. Ofte holdes også 'fremmede makter'
som fast husspøkelse, for det er jo utlendinger disse som
vil inn på 'markedet' og forandre religionen, ikke sant?
Med all risiko for å forstyrre rikets maktpolitiske balanse,
innen- eller utenriks.
Ergo: Disse må vi passe nøye på. Samme tankegang som var
kjent fra romerrikets keisere, og idag fortsatt ved makt
i Kina og en rekke andre diktaturstater. Det har aldri
hendt at noe diktatur har forsømt å undertrykke de troende.
Med list eller hat og vold, så er det statens sak..

Biter av stemningen fra Zürich, fortsatt etter Westin:
Sitat:

Det viste seg ... ved de mange forhør av døperne, at til og
med ulærde landsfolk og håndverkere kjente vel til
Bibelordet. Zwingli erklærte ved ett tilfelle at nå
behøvde ikke folket å vende seg til prestene for å få vite
sannheten: i bondegårdene hadde bibelstudiet skapt 'skoler'
som gjorde seg uavhengige. (....)

I 1524 viste Zwingli at han hadde tapt tålmodigheten med dem
. . . da utgav han et skrift om slike som gir anledning til
opprør; her felte han bl.a. harde dommer over dåpsmotstanderne
( "katabaptistene" ) og anklaget dem for bitterhet, trettekjær-
het og en kjødets ånd ....

Rådet (regjeringen i Zürich) gikk videre .. (lederne) ble
pålagt å føye seg og tie med sine diskusjoner, alle private
'skoler' (konventikler) som diskuterte disse spørsmål,
skulle stenges... en slags konventikkel-plakat, den angitte
hensikt var å skape 'fred og enighet i kirken'.
I stedet ble det nå til et åpent og uforsonlig brudd. (....)

En kan se hvordan det ivrige bibelstudiet gradvis førte
opponentene videre. Sommeren 1523 var det spørsmål om
særmenigheten, troendekretsen, noe en forsøkte å få Zwingli
til å gå med på .. året 1524 sluttet i en skarp konflikt.
1525 ble innledet med at en praktiserte den nye dåpen.

I Sveits spredte bevegelsen seg hurtig ... i Zürich fortsatte
aksjonene mot dem. Det ble fengsel, forhør, bøter og
forvisning. Mars 1525 utstedte rådet et edikt som lovfestet
landsforvisning for enhver som lot seg 'omdøpe'. Zwingli
var nå oppskremt og kjempet for å opprettholde stats- og
folkekirken, og holde sin reformasjon i 'moderate former'.

(....) Grebel, Manz og Blaurock fikk strenge fengselsstraffer
på 'vann og brød', ingen fikk besøke dem, ikke engang under
sykdom, for de skulle råtne og dø i tårnet.

javisst ja, moderate greier...
trolig på saltfri kost, en livsfarlig tortur.
Sitat:

(....) Videre ble det utstedt forordning om at alle måtte
holde seg i sitt pastorat og gå i kirken der. Ingen måtte
huse døpere eller gi dem mat, under trusel om harde straffer.
Zürich-reformasjonens menn hadde på barbarisk vis gått til
utryddelse av en evangelisk bevegelse som de ikke anerkjente.
Men døperbevegelsen fortsatte.
(....)
Interessant er det å legge merke til at oppbyggelsen her
kalles 'lesning' og lederne ble kalt 'lesere'. Ordet
forekommer i et offisielt dokument fra denne tid. (....)
Etter en formell disputas, besluttet rådet å forby de
private sammenkomstene. Hvis døperne forrettet sakraments-
handlinger skulle de landsforvises med sine familier.
Gjendåp ble straffet med bøter. Samtidig måtte rådet sette
i gang reformer av den inntil nå ureformerte kirken.
(....)
Da Felix Manz ble druknet i elven Limmat, omsatte rådet og
Zwingli truslene i handling. Siden Blaurock var utlending
nøyde de seg med å la ham løpe spissrot og jage ham ut av
byen, men hvis han vendte tilbake skulle han uten videre
druknes.


Prof. Gunnar Westins bok har original titel
"Den kristna friförsamlingen genom tiderna" og ble i 1989
utgitt av Norsk Litteraturselskap / Ansgar forlag,
forsøkt oversatt til nrosk under titel "Frikirkenes Historie".
God og nyttig å lese!

Ecclesia-historie , Keiser og / eller Galileer

Praxis - 19-3-2007 kl 02:57

En av landets kjente blog-skribenter er kommet på sporet av
kirkehistorien som ble omskolert . . .

jeg siterer litt:
Sitat:


emnet kirkehistorie . . . ført meg til spørsmålet:
Hva er en kristen nasjon?

Kan et samfunn preget av en tvangsmessig enhetskultur, som Europa
for 500 år siden, sies å være kristent?
Var det en kristen kultur som forfulgte og drepte gjendøpere
og andre opponenter?

Var det kristendommen man kjempet for, når sverdet var
det sterkeste argumentet i teologiske diskusjoner?

Var det teologi Henrik VIII bedrev, når han fjernet den engelske kirken
fra pavens overhøyhet for å kunne skille seg fra en dronning
som ikke var i stand til å gi han en tronarving?

Var Norge en kristen nasjon da det i sin grunnlov nektet jøder adgang
til riket?

Var det en kristen kultur som skapte holocaust?

Kan det samfunnet som hadde en toleranse på linje med dagens islamske
stater, kalles kristent?
Dersom Norge i dag kan kalles avkristnet,
når det ble det i så fall kristnet?

Eller er det kanskje slik at vårt demokratiske, pluralistiske
samfunn aldri har vært mer "kristent" enn det er i dag?


. . . les mer her:

http://arekarlsen.blogspot.com/2007/03/avkristning.html

.

Gnagar - 23-3-2007 kl 04:34

Døperne var opposisjonelle den gang, og er det i dag.
Det er denne opportunisme som er videreført i trosbevegelsen.

Forakt for all myndighet er det som karakteriserer. I sin
ytterste konsekvens ser du dem beskrevet i 2 Peter 2 og Judas 8.

-

mhusoy - 23-3-2007 kl 12:22

Ja, veldig interessant dette Praxis. Jeg har studert historie nylig med vekt på reformasjonstiden... Ganske mye skrekkelig lesning for oss frie evangeliske kristne ja...

Praxis - 25-3-2007 kl 16:40

Sitat:
postet av Gnagar
Døperne var opposisjonelle den gang, og er det i dag.
Det er denne opportunisme som er videreført i trosbevegelsen.

Forakt for all myndighet er det som karakteriserer.
I sin ytterste konsekvens ser du dem beskrevet i 2 Peter 2
og Judas 8.




Døperne er naturligvis i opposisjon til en
monopolistisk og undertrykkende religionsforvaltning,

som vil eie oss alle i kraft av et djevelsk forvansket
autoritetsbegrep.
Nettopp hva denne tråden vil belyse.

Dette er jo tross alt kjent historie, arven etter
keiser Konstantin -- den monopolistiske og religiøst
ene-kompetente "kirke"forvaltning.


Når et ord som "opposisjonelle" brukes så sleivete
som opponenten gjør her,

må vi få inntrykk av at han hylder det
monopolistiske religionsverk som gyldig innehaver
av "myndighet" over troslivet -
og da nødvendigvis også eneste gyldige innehaver
av "rettelig autoritet"
etter denne undertrykkende tankegangs vesen.

Skulle det diktatoriske religiøse enhets-verk
selvsagt være Guds eneste anerkjente redskap i
historien?

Hvis du vet det, og at dette er alle Guds planer,
kan du snakke så overlegent nedsettende om døperne
som "foraktere av all myndighet" -

Da må "all myndighet" være lik den til enhver tid
herskende keisermakt, og "makt = rett"


.. et "interessant" historiesyn og rettsfilosofi.


Det er ikke noe helt levedyktig misfoster å sette
"trosbevegelsen" som en videreføring av døpernes
tålsomme kamp for å få leve i sin tro.

Den ytterliggående kraft-karismagikken gjør
tvertimot gjerne bruk av undertrykkende metoder
og har sterk apetitt på autoritært monopol.
Det er mye av hovedtemaet i kritikken hos
initiativtakerne bak dette forumet,
så det skulle være å oppdage hvis man leser
eldre innlegg.

Burde vært elementært, men jeg skriver til hjelp
for tilfeldig besøkende - da slike som kjent er så
lette å forvirre.

.

Gnagar - 26-3-2007 kl 05:07

Selv tror jeg Skriftens formaning om å lyde myndighetene forutsetter en sånn noenlunde oppegående rettstat. Ellers registrer jeg at Paulus har litt sans for underordning – ikke bare under de gode, men også de urimelige. På den måten skulle vi følge Kristus.

-

Gunnar - 26-3-2007 kl 12:53

Sitat:
Opprinnelig postet av Gnagar
Selv tror jeg Skriftens formaning om å lyde myndighetene forutsetter en sånn noenlunde oppegående rettstat. Ellers registrer jeg at Paulus har litt sans for underordning – ikke bare under de gode, men også de urimelige. På den måten skulle vi følge Kristus.

-

Og med denne begrunnelsen bør vi vel kanskje også tale vel om de tyske prestene som støttet Hitler og gav ham "Guds velsignelse" under Nazi-Tyskland?

Ja vi skal underordne oss myndighetene i alle verdslige ting, slik som betale skatt, utføre våre plikter, samt om nødvendig lide i kjærlighet dersom myndighetene pålegger oss urimelige byrder av forskjellig slag.

Men dersom staten f.eks pålegger oss å ikke forkynne Guds ord, eller leve/lære på en måte som strider med Guds ord, så gjelder bibelordet: "En skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apg. 5, 27-32)

Da vil vil vi nok av andre kanskje bli sett på som oppurtinistiske, men ikke av Herren som har kalt oss til å følge Hans ord.

Jeg håper du innser dette Gnagar, at det å ikke tale i mot (statens) ondskap, løgn og urettferdighet er en meget ubibelsk form for underordning, og som kan få fatale konsekvenser både for enkeltmennsker og for hele (kirke)samfunn (jfr. Nazi prestene under 2. verdenskrig).

Dersom vi skal følge din tankegang, så er det en ulydig handling uansett, dersom man ikke bøyer seg for statsmakten i ett og alt. I så fall bommet både Peter og apostlene grovt med sine handlinger mot den øvrigheten som de hadde over seg på Jesu tid. (jfr. Apg 5)

Jeg velger å tro at du ikke har tenkt igjennom godt nok konsekvensene av ditt eget standpunkt, alternativet er nemlig ganske så skremmende...

Gunnar.


[Redigert den 26-3-2007 av Gunnar]

Gnagar - 27-3-2007 kl 03:12

Hei Gunnar.
Jeg er nok ikke forumets største tenker. Det innrømmer jeg glatt. Ei heller er jeg den som best formulerer egne tanker. Har jeg sagt at man bør bøye seg for statsmakten i ”ett og alt” er det jo bare å beklage. Det jeg prøvde å få fram var at kravet om lydighet ”forutsetter en sånn noenlunde oppegående rettstat”. Dvs. at kravene må kunne gis en rettferdig, fornuftig og forståelig begrunnelse - noe som sikkert vil kunne variere med tid og sted. At en opportunistisk holdning til barnedåp - av et anti-autoritært og kverulerende lekfolk - i sin tid kunne bli sett som en trussel mot ”den offentlige myndighetsorden" vil jeg tro forstås best ut fra nettopp tiden. Ellers så seier jeg ikke så mye annet i mitt forrige innlegg enn det en kan lese av Skriften. Nærmere bestemt:


Rom 13, 1 - 5:
Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. 3 De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem. 4 Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. 5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.

1 Peter 2, 18 – 21:
Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt – ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige. 19 Å finne seg i uforskyldte lidelser fordi en er bundet til Gud i sin samvittighet, det er godt i Guds øyne. 20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.


-

av Kirkehistorien som forsvant

Praxis - 15-7-2007 kl 00:31

Et notat som tar tak i mer av den myrdede historie:


the Authentic Early Church

fra vedkommende foringsbrett:
http://sgbcva.org/sgcms/content/view/142/81/



til forrige innlegg:
En videre diskusjon av spørsmålene om Myndighet og Romerbrevet 13
er dukket opp
- her -->

.

Balthasar Hubmaiers vitnesbyrd

Praxis - 24-3-2008 kl 20:08

Sitat:

På Zwinglis tid levde Balthasar Hubmor fra Friedberg (Bayern).
Papistene kalte ham en doktor i de Hellige Skrifter, en lærd og
veltalende mann.
Først var han lærer og predikant i Ingolstadt og kom senere til Reinsburg,
der han preket myndig mot jødene og deres åger (høye lånerenter).

Ved den Hellige Ånds lys ble paveveldets vederstyggelighet åpenbart for ham,
hvoretter han følgelig skilte seg ut fra dem under Guds råd og ledelse.

Senere kom han til å avvise spedbarnsdåpen som et selvgjort påfunn, sammen
med andre feilaktige læresetninger.
Av all sin makt forkynte han troendes dåp, slik Kristus hadde befalt det.

Men da denne formørkede verden ikke kan tåle det hellige evangeliets klare lys,
siden verdens falske selvgjorte tro og onde gjerninger på denne måten møter
et klart vitnesbyrd imot seg, skjedde det at

denne Balthasar Hubmor sammen med mange andre, ble møtt med verdens hat og
forfølgelse.
Etter mange forvisninger, fengselsopphold og prøvelser kom han til Nichlasburg
i Moravia. Senere ble han og hans hustru oppsøkt og innbragt til Wien i
Østerrike. Etter mangfoldige rettsavhør og nye fengselsopphold ble han brent
til aske og led denne død med tapperhet. Hustruen ble druknet, idet begge
standhaftig i sin død hadde holdt fast ved den tro Gud hadde gitt dem, og
vitnet om den.

Balthasar Hubmor utgav en liten bok der han anklager Zwingli og hans
etterfølgere. Disse, skriver han, lot engang 20 personer omkomme i et mørkt
fangetårn -- både menn, svangre kvinner, enker og unge piker ble sanket inn
og etterlatt, under den dom at de aldri mer i livet skulle få se sol eller
måne, men alle, døde eller levende, skulle forbli der og råtnende gå til
grunne på knapp forsyning vann og brød. Noen avholdt seg fra å smake en
brødbit for å gi de andre til livsopphold.

Å Gud, skriver Hubmor, hvilken fryktelig streng og unådig dom de satte i verk
mot fromme kristne mennesker, som det ikke fantes noen rettmessig anklage mot,
bare den at de hadde tatt imot dåpen i vann etter Kristi befaling!

Hvilken bedrøvelig deformasjon, som de kalte sin reformasjon. Må Herren dog
tilgi dem og være nådig mot deres blinde fanatiske sjeler.

* * *

Historiker Henry Vedder forteller om Hubmaier at han var veltalende, lærd
og virkekraftig -- en likemann på høyde med Zwingli, Luther og Calvin.
Navnet hans er blitt besvertet med urettmessige anklager, og han er blitt
påklebet læremeninger som han avskydde av sin sjels dyp.


I en traktat 'Den kristne dåp av troende' (1525) skrev Hubmaier sitt forsvar
for troende dåp mot Zwinglis anklager.
Dåpen skulle være en god samvittighets bekjennelse til Gud (1.Peter 3) -

"Enhver overgitt kristen som tar imot dåpen i vann, bør på forhånd ha en
god samvittighet framfor Gud gjennom en sikker forståelse av Guds ord.
Det vil si, forstå og være viss på at han har en nådig barmhjertig Gud
gjennom Kristi oppstandelse. På dette følger vanndåpen, ikke slik at
sjelen renses gjennom den, men det samme "ja" fra en god samvittighet,
som sjelen også tidligere har gitt i sitt indre gjennom tro."

"Dette tegn og symbol, en innvielse til et liv i tro fram mot døden, i
håpet om en oppstandelse til det kommende liv, har en mening ut over
bare et tegn og har ingenting med spedbarn å gjøre, derfor er dåp av
spedbarn et påfunn uten gyldighet."


(fra www.martyrsmirror.com mfl)
.

mhusoy - 25-3-2008 kl 01:27

Jeg kjenner også til Baltazar Hubmaier. Jeg leste om ham i Caner-brødrenes bok "Islam bak sløret". De tyrkisk-amerikanske Caner-brødrene som begge har konvertert fra islam til den kristne tro, skriver om Hubmaier. De forteller at Hubmaier ønsker å evangelisere de inntrengende muslimske tyrkerne, som under det Osmanske rikets sultaner Selim og Suleiman invaderte Østerrike og Ungarn fra de tidligere okkuperte territoriene i Trakia og Balkan. Men de katolske myndigheter ville ikke høre på slikt snakk om evangelisering, så de brente Hubmaier i stedet. Caner-brødrene, som har de muslimske osmanerne som forfedre er jo lettere sjokkerte over hvordan det "kristne" Europa behandlet sine evangelister...


mhusoy

[Redigert den 25-3-2008 av mhusoy]