| Sider:
1
2 |
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Gnagar
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
hva er Bibelen for deg? |
Praxis
For meg er Bibelen Guds Ord. En samling bøker av forskjellig litterær karakter og alder – det samme kan også gjelde innad i enkelte av dem. Et
eksempel er 1. Mosebok der det er forskjeller på den eldste historie sammenlignet med resten. At alt derfor ikke kan leses like bokstavelig blir
derfor en naturlig konsekvens av bokens egenart. Amen.
[Redigert den 27-8-2007 av Gnagar] |
Og hva betyr det at jorden var øde og tom for deg?
(1.m.1.2)
Var ikke grunnen til at jorden var øde øg tom, at lyset var borte? Hva betyr lys for deg?
At jorden var øde og tom forekommer i tekstene bare to ganger - 1.m.1.2 - forklart hos Jer.4.23 - Den var øde og tom og intet menneske å se mer...
Den var ødelagt av Herrens vrede.
Og det var mørke over det store dyp og Guds Ånd svevde over vannene.
Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. (1.m.15.17)
Hva er dette Gnagar?
Lest om Sara og Hagar?
Kvinnene som ble til to pakter hos Gal.4.24.
[Redigert den 28-8-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
| Sitat: | av Gnagar
| Sitat: | Oppr. av Praxis
Hvis ikke Noah bare er et litterært symbol? |
Har vi grunn til å tro noe annet?
|
Det avhenger jo sterkt av hvilket 'vi' det er
du identifiserer deg med.
Hvis du ikke har grunn til å tro annet om Noah,
hva skulle da hindre deg i å tro at Jesus også er
bare et litterært symbol?
Hver eneste nevnelse av Noah i NT, forkynner en dom
over menneskene i Jesu Gjenkomsts tid som vil ligne
sterkt på dommen som kom over denne planet i Noahs dager.
Unntatt Luk 3:36 som lister Noah i rekken av humane
forfedre til Jesus Kristus, Menneskesønnen.
. |
Praxis er inne på noe som berører min samstemmighet her. Å begi seg ut med utregninger fra skapelsens dager til Kristi komme, med endeløse ættavler
er jødiske eventyr. (Tim.1.4, Tit.1.14)
Jesus har aldri vært åpenbart, og en skal vende seg bort fra det tomme snakk som sier at oppstadelsen alt har vært, og alt har funnet sted, det er en
villfarelse fra sannheten. (2.Tim.2.18 )
Det er et skriftsted som lurer mange til å tro at Jesus er oppstanden, men da har de ikke studert tekstene skikkelig, for en kan ikke bare lese det et
sted, men ta med seg all tekst om det samme tema.
Det står:
Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus opstått. (1.Kor.15.13)
For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått. (16)
Men så står dette:
Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. (20)
Tidspunktet for oppstandelsen registreres som ""NÅ"
Hvis noen tar seg bryet verdt med å undersøke hva "nå er"
i teksten og ikke utenfor (det man tror), så vil en til slutt finne denne forklaringen, ofte hjelper det å se på ordet "SE"
eller "SE, NÅ ER", det gir 7 treff!
Forklaringen står i Korintene det også, for det står:
For han sier: På den tid som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp.
Se, "NÅ" er nådens tid, se nå er frelsens dag! (2.Kor.6.2)
Da gjelder det bare å finne ut når frelsens dag og nådens tid er, da finner en mer ut om når Jesu oppstandelse er.
Begge gir to treff, men bare Jes. 49.8 gir flere opplysninger:
Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for
folket, for at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvededeler.
Og skriften seier at en ikke skal tro før en ser lynet - Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er
i ørkenen! - så gå ikke dit ut. Eller:
Han er i rommet der inne! - så tro det ikke.
For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. (Matt.24.25-27)
Menneskesønnen og Jesus, Menneskesønnen er Jesu første komme, Jesus er det andre komme, fordi han er ikke av denne verden, men den som kommer, Den
Hellige Ånd.
Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse.
Men den som taler mot Den Hellige Ånd, (Jesus) skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller den som kommer.
Noen mener dette er hans andre komme, men hva er da hans første komme?
Hans første komme - da kjenner vi ham ikke!
Han var jo fra først av en kvist som skjøt opp for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham,
men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. (Jes.53.2)
Jeg har nevt dette tidligere, men i en annen setting, kanskje dere bør se på kvisten som ble til et piletre som ble revet av sedertreets topp? Det ble
til et vintre.. Jesus sa jo; Jeg er vitreet, dere er grenene.(Esk.17.k, Joh.15.5)
Jeg tror på lynet!
[Redigert den 29-8-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
I anledning av at jeg har skrevet at Bibelen er skrevet i lignelser, som til slutt ender opp til å bli en parabel siterer jeg fra mitt leksikon:
En lignelse (lat. si`mile), billedlig uttrykksmåte som tjener til å anskueliggjøre en tanke eller forestilling: stilistisk uttrykksmåte som innebærer
en sammenligning mellom to begreper, hvorved det ene belyses gjennom det annet ved et eller annet felles kjennetegn eller assosiasjon. - I
stilistikken skjelner en vanligvis mellom en sammenligning og en liknelse.
Den sistnevnte består av to parallelle og helt fullstendige ledd, for eksempel: Som en hjort skriker etter rennende bekker, så skriker min sjel etter
deg, Gud (Sal.42.2), mens sammenligningens siste ledd er syntaktisk ufullstendig, for eks.: Han sprang som en hjort. - Lignelser brukes i likhet med
sammenligningen og metaforen både til å anskueliggjøre og til å egge fantasien.
Dersom lignelse utvides til en hel fortelling, kalles den en parabel; slike forekommer ofte i Jesu taler (Jesu lignelser)
Gyldendals Store konversasjonsleksikon
For å vise til hvordan Bibelen egentlig oppklarer seg selv, kan vi ta leksikonets eksempel;
Han sprang som en hjort. Han som sprang er hjorten, men hvem er hjorten?
Bibelen forklarer fremgangsmåten: Let så skal du finne. Temaet er her hjort eller beslektet navn som gir uttrykk for samme tema, for eksempel
hjortedyr. For en slik operasjon, kreves enten en bibelordbok, eller Bibelen på data, for eks. Norsk Databibel som har eget søkordregister, en kan
også konstruere en gitt setning en vil lete etter, noe som gjør et søk enklere. For eksempel her kan en søke etter “ en hjort”
Hos Høys.2.9 gir dette svaret:
“Min elskede” ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg. Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret.
Det er ikke alltid første søkeord gir resultater, men da har en alltids fått et nytt søkerord, i dette tilfelle “min elskede” som jo også var hjorten.
Jo mer hemmelighetsfull et ord er, jo mer skjult er det.
Hos Jes.51.20 kommer en viktig informasjon om hjorten:
“Dine barn” lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i “garnet.” De var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.
Her refereres det til “dine barn”, leser en i forkant står det: Av alle barn som hun har født, har hun ingen som leder henne.(51.18)
Når en leser dette skjønner en at det er en kvinne som har oppfostret disse barna, men leser en enda lengre i forkant, ser vi at denne kvinnen er
Jerusalem. (51.17)
Altså er hjorten det samme som Jerusalems barn.
Om “min elskede” står det mye om i Høysangene, der finner en flere brukerord om samme tema.
Slik sier han det også hos Hosea: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. (Lo -
Ammi, Hos.1.9-10)
(Rom.9.25)
På denne måten kan hele Bibelen tolkes på en enkel og grei måte, som ingen kan si er feilaktig eller egne tolkninger, fordi det hele er basert på
Bibelens oppsett: Let så skal dere finne. Siden verken Gud eller Jesus er tilgjengelige for spørsmål, så må det mest naturlige være å søke etter
Ordet, fordi Ordet er til stede og tilgjengelig for alle.
Lykke til!
|
|
|
soneh-chamas
Seniormedlem
Innlegg: 212
Registrert: 25-4-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: Ved ånd og ved avmakt
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Nå vet vi jo at Jesus ble døpt ... i elven Jordan (det siktes her til en menneske-elv i Jordan.
|
Det fantes ikke noe land eller område som het "Jordan" før på 1900-tallet. Navnet "Jordan" har alltid referert til elven ved det navn.
Britene tok området fra det Tyrkiske Kalifatet. Det var vel araber-klanen fra Mekka britene innsatte som kongehus i området som gav den nye araberstaten navnet "Jordan". Disse tilhører Quraish-klanen fra Mekka-området i dagens saudi-arabia.
Området denne araber-klanen nå administerer var i Bibelsk tid kjent som Ammon, Moab og deler av Israel.
Hilsen Soneh Chamas
[Redigert den 8-9-2007 av soneh-chamas]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av soneh-chamas
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Nå vet vi jo at Jesus ble døpt ... i elven Jordan (det siktes her til en menneske-elv i Jordan.
|
Det fantes ikke noe land eller område som het "Jordan" før på 1900-tallet. Navnet "Jordan" har alltid referert til elven ved det navn.
Britene tok området fra det Tyrkiske Kalifatet. Det var vel araber-klanen fra Mekka britene innsatte som kongehus i området som gav den nye araberstaten navnet "Jordan". Disse tilhører Quraish-klanen fra Mekka-området i dagens saudi-arabia.
Området denne araber-klanen nå administerer var i Bibelsk tid kjent som Ammon, Moab og deler av Israel.
Hilsen Soneh Chamas
[Redigert den 8-9-2007 av soneh-chamas] |
Takk for opplysningen soneh-chamas!
Det er helt greit å bruke Ammon og Moab i denne sammenheng. Landet er akkurat det samme.
Om du tror at Bibelen ikke er klar over at landet i fremtiden skal hete Jordan, hvorfor står da dette:
Min Gud! Min sjel er nedbøyd i meg. Derfor kommer jeg i hu fra Jordans land og Hermons høyder, fra det lille fjell. ??? (Sal.42.7)
Jeg er alltid takknemlig for svar, selv om dere blir svar skyldig!
Mvh Lexsus
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Siden dere snakker om Jordan som forøvrig fortsatt vil være Jordan slik Gud skapte den.
Jabbok elven, østre del av Jordan elven er kjent langt tilbake i bibelhistorien. Jakobs elv som var grensen til Amonittene. Her "sloss" Jakob med
Herren også.
[Redigert den 9-9-2007 av Viking]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Siden dere snakker om Jordan som forøvrig fortsatt vil være Jordan slik Gud skapte den.
Jabbok elven, østre del av Jordan elven er kjent langt tilbake i bibelhistorien. Jakobs elv som var grensen til Amonittene. Her "sloss" Jakob med
Herren også.
[Redigert den 9-9-2007 av Viking] |
Ja, her sloss Jakob med Herren helt til dagen grydde, som har samme betydning som det gode som kommer, også kalt lyset.
Det er klare sammenhenger mellom vannflommen og levittene av Korahs barn (Sal.42.1)
De blir nedbøyd i Jordans land (7)
Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg. (8)
Og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
(Matt.24.39)
Hele dagen omgir de meg som vann, de omgir meg alle sammen.
Venn og neste har du tatt fra meg, det er bare mørke som kjenner meg. (Salm. 88.18-19) Mer om dette i Sam. 93.1-5
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:40 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | | Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Lexus,
som sagt skal jeg ikke gå inn i noen debatt med deg, men jeg vil gjerne sette punktum ved å påpeke noe angående bruken av ordet lignelse.
En lignelse (lat. si`mile), billedlig uttrykksmåte som tjener til å anskueliggjøre en tanke eller forestilling: stilistisk uttrykksmåte som innebærer
en sammenligning mellom to begreper, hvorved det ene belyses gjennom det annet ved et eller annet felles kjennetegn eller assosiasjon. - I
stilistikken skjelner en vanl igvis mellom en sammenligning og en liknelse.
Den sistnevnte består av to parallelle og helt fullstendige ledd, for eksempel: Som en hjort skriker etter rennende bekker, så skriker min sjel etter
deg, Gud (Sal.42.2), mens sammenligningens siste ledd er syntaktisk ufullstendig, for eks.: Han sprang som en hjort. - Lignelser brukes i likhet med
sammenligningen og metaforen både til å anskueliggjøre og til å egge fantasien.
Dersom lignelse utvides til en hel fortelling, kalles den en parabel; slike forekommer ofte i Jesu taler (Jesu lignelser)
Gyldendals Store konversasjonsleksikon
For å vise til hvordan Bibelen egentlig oppklarer seg selv, kan vi ta leksikonets eksempel;
Han sprang som en hjort. |
Ditt eksempel: "Han sprang som en hjort", er ingen lignelse; det er en trope, eller mer presist, en simile.
[Redigert den 9-9-2007 av Jon] |
Lignelse er et norskt ord for det Italienske ordet si`mile, se forøvrig øverst til mitt sitat i prantes (lat. si`mile)
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:39 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Ut i fra mitt leksikon er begrepet slik jeg har skrevet det rett av, hva er feil og hva er galt?
Jeg stoler mer på mitt leksikon, enn på andres antagelser. Skulle dette allikevel ikke stemme, får du anklage Gydendal for det.
Jeg mener å anta, siden du hele tiden angriper meg på dette punktet, at du har godt rede på parabler og similer.
Hva er da en liknelse? En historie som forteller en annen?
Det som jeg ovenfor har sitert fra Gyldendals Store Konversasjonsleksikon omhandler nettopp en lignelse, er der igjen en forskjell mellom en liknelse
og en lignelse beklager jeg feilen, men det står ingenting om liknelse, derfor antok jeg at det er to ord for samme betydning.
Det er mulig at et annet og bedre dekkende ord kunne vært brukt istedet for en parabel som jeg fant i forbindelse med min identifisering av ordet
liknelse.
Har du et bedre dekkende ord for dette, så bruk gjerne det!
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:38 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for oppklaringen, Jon!
Da har jeg nok kommet i skade for å ha brukt feil ord til den type tolkning som Skriften fremviser.
Antakelig er det mere riktig å kalle dette for "metaforer"
En metafor er også en billedlig fremføring, som et eks.: Aldrende snø i stedet for hvitt hår.
Noe i den retningen - vann som samler seg og blir til hav istedet for folkehavet osv.
Jeg legger ikke så stor vekt på tolkninger og lignelser annet enn at en kanskje kunne treffe andre likesinnede, som interesserer seg for
skrifttydning, ikke slike som Praxis, som ser forførelse og antikrister i alt som har med tolkninger og navn til slike å gjøre.
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:38 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for verdifulle ord, Jon. Det er alltid godt å få gode råd.
Jeg har akkurat som du satt pris på en viss imøtekommelse med mine innspill, men jeg ser også på andres innspill og argumentasjoner som kan gi lærerik
innsikt.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Jeg er absolutt interessert i skrifttydning, og bibelen er full av metaforer av ulikt slag. Det at skriften "tolker seg selv" er jo også noe jeg har
hørt av mange som er opptatt av profetier. Billedbruken i profetiene blir da, slik jeg har oppfatter det, lest som kenninger "faste omskrivninger" slik de ble benyttet mye i bl. annet Saga diktingen m.m. (og ellers sikkert i de poetiske bøker i bibelen)
Men skrifttydning må ikke ødelegge budskapet i teksten! Bilder og metaforer er jo også ofte kun utbroderinger og forskjønnelser (ornament) - selve
budskapet trenger ikke være så komplisert eller utilgjengelig.
|
Dette er et veldig interessant tema. Jeg har så vidt vært borti “Kenning” og diktning, bla. har jeg tatt for meg den greske mytologiske fortellingen
om Jason (Iason), en god og underholdende fortelling som like godt kunne illustrere Bibelske hendelser.
En ser jo også at greske sagnhelter er nevnt i bibelske sammenhenger også, Jason er der, Zevs er der, ja til og med Artemis nevnes.
Likeledes kan utenfor skriftene lese det greske sagnet om Orfeus og hans hustru Evrydike som steg ned til dødsriket, fortellingen om disse to kan
sammenlignes med Bibelens fortelling om Lot og hans hustru som rømte ut fra byen Sodoma.
Som det gikk med Lots hustru da hun så seg tilbake, slik gikk det med Evrydike også, bare at Lots hustru ble en saltstøtte, mens Evrydike havnet i
dødsriket på en annen måte.
Orfeus er oppfattet som stifteren av “Orfikernes” lære (synkretisme, sammensmelting/blanding av forskjellige religioner eller religiøse partier) og
opprinnelsen spores til Thrakisk, som dannet borgelige menighetskretser som samlet seg om et religiøst prinsipp, en livsbetraktning.
Orfikernes lære var utformet som myter, hymner og dogmatiske setninger; den taler om verdens ufullkommenhet og livets sorger, samt menneskenes
ufullkommenhet.
Det guddommelige element i mennesket er sjelen, som er lukket inne i kroppen som et fengsel. Osv.
Ja, det er sannelig mye som kommer i betraktning av å skulle tyde skriftene,
Kahlil Gibran har mye bra og komme med der, men nå må jeg vel passe meg for sensuren, så ikke mitt bakheng finner noe på meg og dømmer meg som
kjetter.
Så da vil jeg bare opplyse om at jeg hele tiden står utenfor vinduet og titter inn, det er vel lov å være litt nysgjerrig også, jeg dømmer ingen.
Takk for interessen du har vist.
Mvh Lexus
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:37 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Slike paralleller er veldig interessante, kanskje viser de at bibelen taler et universelt språk. Uansett må du gjerne skrive mer om dette, det tror
jeg ingen ville kalle kjettersk... |
Nei, jeg tror nok ikke det jeg heller, det var bare en liten spøk!
Ja, det er i grunnen underlig, jeg oppdaget dette helt tilfeldig, og så med en gang likhetstrekk, om det bare er en tilfeldighet vet jeg ikke, men
likhetstrekkene er forbløffende i alle fall. Orfeus var med til underverdenen sammen med Argonautene som mannskap, nå som Orfevs.
Her er et utdrag om de greske sagnheltene "Argonautene" med Jason som leder, deltok de i en ferd på skipet "Argo" til Kolkis (innerst i Svartehavet)
for å hente "det gylne skinn"
Dette skinnet var av den væren som hadde bragt Frixos til Kolkis, og var bevoktet av en drage i Ares lund.
Ferden er en av de mest berømte episoder i gresk heltediktning, og er dessuten den første beretningen i greske sagn om krigerske tog fra vest mot øst.
Blant de helter som fulgte Jason kan nevnes Amfion (skipets byggmester) Filoktet, Herakles, Kastor, Pollux, Laèrtes, Lynkevs, Nestor, Orfevs, Pelevs,
Telamon og Thesevs.
Historien beretter at de hadde en rekke hindringer som de kom seg gjennom, en rekke stormer, og de kom til en øy hvor kvinnene hadde drept sine menn
av sjalusi og henga seg til et liv i nytelse inntil Herakles fikk overtalt dem til å reise videre.
I Bithynia gjestet de kong Finevs og befridde ham for hans plageånder, harpyiene som var vingete demoner som hadde tilsølt maten for ham under
måltidene.
Takket være gode råd fra ham kom de seg velberget gjennom Symplegadene - to veldige klipper som slo sammen med jevne mellomrom - og inn i Svartehavet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Argonaut
Ut i fra dette kan en gjøre en sammenligning med historier fra Bibelen.
Dragen
Dragen er jo kjent fra Åp.12.3,9 og 13.11
Jason:
Men da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene til bydommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit. (Apg.17.6)
Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge. (Apg.17.7)
Dersom vi oversetter “skipet” eller “båten” til “landet” finner en et nokså likt ord i Bibelen, Argob - bygden i Basan (Basans okser kringsetter meg,
Salm.22.13) eller Argob - landet, Ogs rike i Basan. (5.m.3.4)
Likedan med det gylne skinn, oversetter vi det til Kristus, kan vi finne dette: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si, for å hente Kristus opp
fra de døde. (Rom.10.7)
Væren:
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, ingen kunne berge noen fra dens vold. Den gjorde som den ville
og ble stor og mektig. (Dan.8.4)
Om kvinnene:
Se, krigsfolket som er hos deg, er som kvinner. (Nah.3.13) På den tid skal Egypt være som kvinner.(Jes.19.16, Babels kjemper har holdt opp stride, de
er blitt som kvinner. (Jes.51.30)
Liv i nytelse:
De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dag Noah
gikk i arken (Guds herlighet) Så kom vannflommen og tok dem alle. (Luk.17.27)
Demonene:
Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der. Raggete demoner skal rope til hverandre. Ja, der står “lilit” (betyr onde ånder) seg til ro og finner
seg et hvilested.
Tilsølt maten:
De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. (Mark. 16.18)
Deres vintre er av Sodomas vintre og Gomorras marker. Deres druer er giftige druer, de har beske klaser.(5.m.32.32)
(De har talt tomme ord, sverget falskt, inngått forbund. Og retten skyter opp som giftige vekster, Hos.10.4)
Det er riktig at Orfeus lære ble stemplet som kjettersk, skal komme med mer om ham senere.
Det er i grunnen noe vanskelig å sortere det jeg skriver om, siden jeg mener alt i grunnen har sammenheng, og begynner en å stykke dette opp, faller
hovedpoenget med å se helheten bort.
Om det er evangelisk eller ikke - evangeliet skulle forkynne om Guds rike som skulle komme, (Matt.4.23, 9.35) og det mener jeg hele Bibelen gjør -
fordi Gud sier at han fra begynnelsen forkynner enden, og det er da Guds rike kommer.
”Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.” (Apg.14.22)
Job 5.19: I seks trengsler skal han berge deg, og i den sjuende skal intet ondt røre deg.
Glosefisking? Ja, jeg skjønner godt at maten først bør tygges før en svelger den, men det er helt vanlig at når du slår opp på et bibelvers, så står
der henvisninger under, ser du på disse henvisningene kan du få nye henvisninger, og dette gjentar seg og sprer seg i alle retninger, og før en vet
ordet av det har en lest hele Bibelen bare på grunn av til å begynne med 2-3 henvisninger på det ene verset, hva kaller du det da?
Skal ikke si mer om dette, men jeg synes egentlig ikke bibelvers som omhandler et bestemt tema hører inn under ”andre religioner”? trosretninger?
Det er et alvorlig hovedproblem at en sorterer slik i Bibelen, noe skal en tro på, mens andre ting lar vi ligge, nei, få frem sannheten, den står der
den og.
Mvh Lexus
[Redigert den 13-9-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Orfevs
I gresk mytologi en sanger fra Thrakia, sønn av musen Kaliope. Det heter om ham at han med sin kunst kunne sette livløse ting i bevegelse og temme
ville dyr.
Han omtales som oppfinner av bokstavskriften og var også med på argonautertoget.
Hos Vergil og Ovid berettes de uttvilsomt greske sagn om Ovid og hans unge, elskede hustru Evrydike.
Da hun døde, skal Ovid ha steget ned til dødsriket og ved sin sang beveget dødsguden Hades til å gi Evrydike livet tilbake, mot at Ovid lovet og ikke
snu seg på vandringen opp fra underverdenen. Da han brøt sitt løfte for å betrakte sin hustru, sank Everydike tilbake i dødsriket.
Til sist skal Ovid under en Dionysosfest blitt revet i stykker av thrakiske kvinner som var forarget over hans stadige lengsel etter Evrydike.
Ikke vanskelig å se likhetstrekk med historien om Lot og hans hustru på vei ut fra Sodoma?
I kunsten er han ofte fremstilt som den som fortryller dyrene med sitt spill. - Yngre sagn har gjort Orfevs til hovedmann for den mystiske relig. sekt
som oppstod i 6.årh.f.Kr., orfismen, som fikk stor utbredelse i oldtiden.
Se også om Argonautika, epos av Apollinus fra Rhodos; Fortellinger om Argofarernes tokt til Kolkhis, bevart i 4 bøker. Flere ganger filmet.
Gresk mytologi fremkommer også i Bibelen, for eksempel Apollos som er nevnt en rekke ganger. I Apg.18.24, 19.1, og i 1.Kor. en rekke ganger.
Apollos står forklart som en lærd jøde som antakelig stammet fra Alexandria, men det er ikke til å komme forbi at navnet ligger svært nær opp mot den
greske guden apollo.
Zevs
Så har vi Zevs (Apg.14.12) hos romerne identifisert som Jupiter (høyeste gud hos de gamle grekerne.) sønn av Kronos og Rhea.
Mens Kronos slukte sine andre barn, ble Zevs reddet i det Rhea kort etter fødselen skjulte ham i en grotte i fjellet Ida på Kreta, hvor barnet ble
næret av Amaltheias melk og bienes honning, dets skrik overdøvet av kreternes våpenlarm.
Senere fratok Zevs Kronos makten, styrte ham og de andre titaner i Tartaros, tok sin bolig på Olympen som guders og menneskers hersker.
Du kan sikkert se at dette med melken og honningen har vi vært inne på før.
Historien her kan godt sammenlignes med den jomfrufødte Immanuel (Matt.1.23 og Jes.7.14, 8.8) Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å
forkaste det onde og velge det gode. Osv.
Forklaringen til at det nå er rømme i stedet for melk er dette:
På den tid skal en mann holde en kvige og to sauer, og de skal gi så mye melk at han kan ete rømme. For rømme og honning skal hver den ete som blir
tilbake i landet. (Jes.7.21-22)
Så hender det at en leser om forskjellige personer og så oppdager en at de egentlig er en og samme - over tid?
Josef var en levitt som var født på Kypros, også kalt Barnabas, formaningens sønn. Apg.4.36.
Barnabas ble kalt for Zevs og Paulus for Hermes. Apg.14.12, men
Barnabas og Simeon kaltes også for Niger. Apg.13.1,
Josef ble også kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, Apg.1.23, men Justus var et navn Jesus ble kalt, Kol.4.11, og Barsabbas var Judas
tilnavn,Apg.15.22, som Satan for inn i med tilnavnet Iskariot Luk.22.3.
Og sammen med ham (Barnabas) hyklet også de andre jødene, slik at Barnabas ble revet med av hykleriet deres. Gal.2.13
Josef er altså også Zevs som den greske mytologien beskriver på øya Kreta.
Vider står det at han (Josef) eide en åker som han solgte og la pengene for apostlenes føtter.
Dette omhandler igjen om historien om kjøpesummen for åkeren som ble solgt, fortalt en rekke ganger i forskjellige varianter. Luk.14.18, Apg.1.18,
1.Kor.6.20
For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene.
(1.Pet.1.18)
Åkeren er forklart som verdenen.
[Redigert den 13-9-2007 av Lexus] |
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
| Sitat: | Så da vil jeg bare opplyse om at jeg hele tiden står utenfor vinduet og titter inn, det er vel lov å være litt nysgjerrig også, jeg dømmer ingen.
|
Kanskje var det dette Kristnerd etterlyste i den andre tråden: litt tydelighet om hvor vi står. Forumet har en side som heter : "Kirkesamfunn/lære på
siden av øvrig kristenhet", "....lære som helt eller delvis skiller seg fra øvrig evangelisk kristenhet." |
Tror at det ble en liten misforståelse her.
Det at jeg nevnte at jeg står utenfor, mente jeg som at det som jeg betrakter, det være seg andre opplysninger om den sanne skrift, det ser jeg fra et
ståsted på sidelinjen, ut i fra den setting det var skrevet i.
Når det gjelder det du mener om kirkesamfunn på siden av øvrig kristenhet??? Så er jeg ikke helt med, er der noen form for gradering, troende, litt
troende, ikke troende?
Vi kan se litt på hva skriften sier om det å være utenfor.
Dersom du ikke er en disippel kan du regne med å være utenfor:
Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes hemmelighet gitt. Men dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser. (Mark.4.11)
Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen. (Mark.4.34)
Da ypperstepresten og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. (Matt.21.45) - og ikke oss!
Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? (Mark.4.13)
Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? (11.Kor.5.12)
For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus, men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?
(1.Pet.4.17)
Dette var noen ord om de som er er innenfor og utenfor, det er bare Jesu disipler som er innenfor, alle andre er utenfor.
For å endelig stadfeste dette siterer jeg fra Jes.56.4-5:
For så sier Herren: De gjeldinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt,
dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer, gi et minne og et navn som er bedre enn sønner og døtre. Et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal
slettes ut.
(Henvisninger fra dette vers: Et nytt navn, Jes.62.2, Åp.2.17, 3.5)
Mvh Lexus |
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Her kommer det opplysninger om apostelen Paulus, de kalte Barnabas for Zevs (Jupiter) og Paulus for Hermes (Merkur) Hermes (Apg.14.12, Rom.16.14)
Hermes
Hermes, hos romerne identifisert med Mercu’rius (Merkur), populær gammel gresk gud med en rekke funksjoner, sønn av Zevs og nymfen Maia, dattersønn
av Atlas.
Sannsynlig var Hermes opprinnelig en hyrdegud, fdt på fjellet Kyllene i hyrdelandet Arkadia.
Herkules er gudenes herold og utsending som fra himmelen bringer Zevs bud til menneskene; han fremstilles derfor i kunsten med en gyllen heroldstav
(caduceus), med vingesko og vingehatt, uttrykk for ans hurtighet.
Hermes fører de dødes sjeler ned i underverdenen, han beskytter de veifarende handelsmenn og kjøpmenn, og hans bilder (hermer) sto ofte oppstilt langs
gater og veier.
Han var språkets opphavsmann og selv en mester til å ordlegge seg; han var derfor veltalenhetens spesielle gud.
Dessuten var han idrettens beskytter.
Enn videre beskyttet han geite- og saueflokkene (i kunsten ofte fremstilt som den gode hyrde med en sau over skulderen), men i denne funksjon ble han
avløst av sin sønn Pan.
Han var til og med tyvenes skytsgud, og skal like etter sin fødsel ha stjålet Apollons budskap; kvegtyveri ble vel opprinnelig ansett som noe av et
karsstykke.
Sluhet og oppfinnsomhet var hans mest fremtredende karakteregenskaper.
I den eldste tid ble Hermes fremstilt som en skjegget mann, men senere som en idealisert ynglingskikkelse; særlig kjent er Praxiteles’ Hermes med
Dionysosbarnet.
Den romerske Mercurius (Merkur) var mer ensidig handelens gud (lat. mercari, “drive handel”), selv om skikkelsen ble tilpasset Hermes i alle dets
funksjoner - se etruskisk kunst, Evrydike, Kharon, Praxiteles og rokokko. |
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Jon!
Du er vel opptatt av å studere Argonauter, Zevs og Hermes, men her kommer litt til om Artemis i første omgang, for der er mer……
| Sitat: |
Artemis
Apg.19.27-28, 34-35.
(Artemis-templer, Apg.19.24)
Artemis som hos rom. Er likestilt med Dia’na, en gresk gudinne, jomfruelig skikkelse, datter av Zevs og Leto, tvillingsøster av
Apollo. Artemis hersker over naturen og beskytter alle ville dyr og vekster. Hun er også den store jaktgudinne (Apg.19.27)som ofte fremstilles i ferd
med å drepe løver, hjorter osv.
Artemis er også kalt for månegudinne og nattens gudinne.(Hekate)
Til like er hun fruktbarhetsgudinne og hjelper kvinnene når de føder barn.Med sine piler sender hun plutselig død, særlig til kvinner; hun er
derfor døds og krigsgudinne.
Hun fremstilles oftest i kunsten som en kraftig, jomfruelig skikkelse i lett gevant. En særlig kjent statue om den såkalte Artemis
fra Versailles.
Hva sagn om Artemis angår bør en lese om dette under: Aktaion, Endymion, Hippolytos, Ifigenia og Kallisto.
Den romerske Diana som ble identifisert med Artemis, hadde sin viktigste helligdom ved Nemisjøen i Albanerfjellene i Latium, og her
var det religiøst politiske midtpunkt for alle Latiums byer.
Da Roma fikk makten over Latium, ble det opprettet et Dianatempel på Aventinerhøyden i Roma som skulle erstatte den tidligere helligdom.
|
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:35 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Helt i orden Jon, du trenger egentlig ikke svare på dette, det som jeg har skrevet ned er sitert fra mitt leksikon. Ellers trengs det ingen som helst
kommentar.
|
|
|
| Sider:
1
2 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
